Hvordan skrive CV: komplett guide til en CV som gir intervjuer

Når du skal skrive CV i 2026, er det én ting som avgjør om du blir kalt inn til intervju: hvor raskt rekruttereren finner relevant erfaring tilpasset stillingen. De fleste bruker under ti sekunder på første gjennomgang. En CV på én til to sider, med omvendt kronologisk rekkefølge og konkrete resultater knyttet til jobben du søker, kommer lengst. Start med en spisset profiltekst, beskriv arbeidserfaring med målbare resultater, og bruk et ryddig format som passerer ATS-systemer uten problemer.

Det viktigste i korthet – slik bygger du en sterk CV

• Lengde: Hold deg til én side hvis du har under fem års erfaring, to sider hvis du har mer. Tre sider er sjelden nødvendig og gjør det vanskeligere for rekruttereren å finne det som betyr noe.
• Omvendt kronologisk rekkefølge: Siste jobb først. Dette er formatet de aller fleste rekrutterere forventer, og det eneste som fungerer pålitelig i automatiserte søknadssystemer.
• Tilpass til stillingen: Én generell CV for alle jobber gir svake treff. Plukk ut nøkkelord fra stillingsannonsen og sørg for at de viktigste dukker opp naturlig i profiltekst og erfaringsbeskrivelser.
• Profiltekst øverst: Tre til fire linjer som oppsummerer hvem du er faglig, hva du har oppnådd, og hva du ser etter. Dropp klisjeer som «resultatorientert lagspiller» og skriv heller hva du faktisk har levert.
• Målbare resultater: «Økte salget med 18 % på seks måneder» sier mer enn «ansvar for salg». Tall, prosenter og konkrete utfall gjør erfaringen din troverdig og enkel å vurdere.
• Filformat: Send CV-en som PDF med mindre arbeidsgiveren ber om noe annet. PDF bevarer formateringen uansett hvilken enhet mottakeren bruker, og de fleste ATS-systemer håndterer formatet fint.

Resten av guiden går i dybden på hver enkelt del, fra kontaktinformasjon og profiltekst til vanlige feil som koster intervjuer.

Hva rekrutterere faktisk ser etter i en CV

En rekrutterer bruker bare noen få sekunder på første gjennomgang, og mesteparten av dokumentet blir aldri lest i første runde. Blikket følger et forutsigbart mønster: øverst til venstre, nedover langs stillingstitler og arbeidsgivere, deretter et raskt sveip over tidsperioder. Profilteksten øverst får oppmerksomhet bare hvis den er kort nok til å fanges i den bevegelsen.

Hvor blikket lander først

Stillingstitler og bedriftsnavn fungerer som sorteringsmekanisme. En rekrutterer som leter etter en prosjektleder i bygg, scanner etter nettopp de ordene. Står det «koordinator» eller «rådgiver» uten videre kontekst, kan CV-en bli lagt til side selv om erfaringen i praksis er relevant. Tittelen er det første filteret.

Rett under titler kommer tidsperiodene. Rekrutterere ser raskt etter progresjon og kontinuitet. Har du gått fra junior til senior, eller byttet rolle hvert halvår? Begge deler registreres i løpet av sekunder, og det former helhetsinntrykket før en eneste kulepunkt er lest.

Hva som sender CV-en i nei-bunken

Tre ting går igjen. Det første er uklare beskrivelser av hva du faktisk har gjort. «Ansvar for prosjekter» sier ingenting. Rekruttereren trenger å vite omfang, resultat eller type prosjekt for å vurdere relevans.

Det andre er visuelt kaos. Når en CV har inkonsekvent formatering, ulike skrifttyper eller lange tekstblokker uten luft, krever den mer kognitiv innsats enn de sekundene tillater. Da taper den mot en ryddigere konkurrent, uavhengig av innholdet.

Det tredje er manglende kobling til stillingen. Når CV-en leses som en generell oppsummering av alt du har gjort, uten at det er tydelig hvorfor akkurat denne erfaringen passer denne rollen, mister rekruttereren motivasjonen til å lese videre. Jeg har selv sittet med bunker på over hundre søknader til én stilling, og de CV-ene som overlevde første runde hadde én ting til felles: det tok under fem sekunder å forstå hvorfor personen søkte akkurat den jobben.

Det som får en rekrutterer til å lese videre

Konkrete resultater tidlig i erfaringsbeskrivelsen gjør at blikket stopper opp. Et tall, en prosentvis forbedring eller et navngitt prosjekt bryter skannemønsteret og tvinger rekruttereren over i faktisk lesing. Det avgjør om du blir vurdert eller sortert bort.

Personlig informasjon og kontaktdetaljer – hva som skal med

Fullt navn, mobilnummer og e-postadresse er de tre opplysningene som aldri kan mangle øverst på en CV. Likevel er det overraskende mange som roter til nettopp denne delen, enten ved å ta med for mye eller ved å bruke en e-postadresse fra ungdomstiden som sender feil signal.

Bosted oppgis som by eller region, ikke full gateadresse. Rekrutterere bruker bosted til å vurdere pendleavstand og eventuell relokalisering. «Oslo» eller «Bergen-området» holder. Postnummer og gatenavn tilfører ingenting.

LinkedIn-profil bør med hvis den er oppdatert og utfyller CV-en. En halvferdig profil med standardoverskrift gjør mer skade enn nytte. Bruk den tilpassede URL-en (linkedin.com/in/dittnavn) fremfor den autogenererte med tallrekke.

Bilde, fødselsdato og sivilstatus

I Norge er bilde på CV-en fortsatt vanlig, selv om det ikke er påkrevd. De fleste rekrutterere i privat sektor forventer det, mens offentlige virksomheter oftere vurderer uten. Et profesjonelt portrettbilde med nøytral bakgrunn fungerer best. Selfier og feriebilder hører ikke hjemme her.

Fødselsdato er et punkt der norsk praksis skiller seg fra mange internasjonale markeder. Datoen tas som regel med, men den er ikke obligatorisk. Sivilstatus og antall barn har ingenting på en CV å gjøre i 2026. Det samme gjelder personnummer og nasjonalitet, med mindre stillingsannonsen eksplisitt ber om det.

Rask sjekkliste for toppen av CV-en

• Fullt navn, godt synlig
• Mobilnummer med landskode hvis du søker internasjonalt
• Profesjonell e-postadresse (fornavn.etternavn er trygt)
• By eller region, ikke gateadresse
• LinkedIn-URL, kun hvis profilen er oppdatert
• Bilde: ja i de fleste norske søknader, nei hvis du er usikker på kvaliteten
• Fødselsdato: valgfritt, men vanlig i Norge
• Sivilstatus, personnummer, nasjonalitet: utelat

Hele denne delen bør ta én til to linjer på CV-en. Bruker du mer plass enn det, stjeler du areal fra det som faktisk avgjør om du blir kalt inn.

Profiltekst som fanger oppmerksomheten – med før- og etter-eksempler

Tre til fem setninger rett under kontaktinformasjonen avgjør om rekruttereren leser resten av CV-en eller går videre til neste kandidat. Profilteksten er det eneste stedet der du kan koble din bakgrunn direkte til stillingen du søker, med egne ord. Likevel skriver overraskende mange en generisk oppsummering som kunne passet hvem som helst.

En sterk profiltekst nevner rollen du sikter mot, den mest relevante erfaringen din og et konkret resultat eller en kompetanse som matcher stillingsannonsen. Den svake varianten ramser opp personlige egenskaper uten forankring. Forskjellen synes tydelig i eksemplene under.

Nyutdannet som søker første relevante jobb

Før: «Nyutdannet og motivert person som er flink med mennesker og ønsker å jobbe i et spennende miljø.»

Etter: «Nyutdannet bachelor i markedsføring fra OsloMet med praktikerfaring fra innholdsproduksjon i Schibsted. Spesialisert innen sosiale medier og analyse, med dokumentert økning i organisk rekkevidde på 35 % i praksisperioden. Søker juniorstilling innen digital markedsføring.»

Etter-versjonen fungerer fordi den erstatter vage egenskaper med utdanning, arbeidsplass og et målbart resultat.

Erfaren fagperson som bytter bransje

Før: «Erfaren leder med bred kompetanse og lang fartstid fra ulike bransjer. Resultatorientert og strategisk.»

Etter: «Driftsleder med åtte års erfaring fra logistikk i Posten, nå med videreutdanning innen IT-prosjektledelse. Ledet team på 15 personer og reduserte leveringsforsinkelser med 20 %. Søker prosjektlederrolle i teknologiselskap der operasjonell erfaring og strukturert gjennomføring er viktig.»

Her kobles gammel erfaring til ny retning. Setningen om videreutdanning viser at karrierebyttet er gjennomtenkt, ikke tilfeldig.

Hva som skiller en god profiltekst fra en svak

Den viktigste testen er enkel: kunne teksten stått på en annen persons CV uten endringer? I så fall er den for generisk. Ord som «motivert», «engasjert» og «resultatorientert» sier ingenting uten kontekst. Bytt dem ut med hva du faktisk har gjort og hva du vil gjøre videre.

Tilpass profilteksten til hver stilling du søker, gjerne med utgangspunkt i konkrete CV-eksempler som viser hvordan det ser ut i praksis. Det tar gjerne ti minutter ekstra, men det er trolig den mest lønnsomme investeringen du gjør når du skriver CV. Les stillingsannonsen, plukk ut de to til tre viktigste kravene, og sørg for at profilteksten svarer direkte på dem.

Arbeidserfaring – slik beskriver du oppgaver og resultater presist

Hvert kulepunkt under en stilling bør inneholde tre ting: hva du gjorde, i hvilken sammenheng, og hva det førte til. De fleste skriver bare det første. Uten kontekst og resultat beskriver du bare en jobb – du viser ikke verdien du tilførte.

Handling, kontekst og resultat

Mønsteret er enkelt å huske: start med et aktivt verb, legg til konteksten som gjør oppgaven forståelig, og avslutt med et konkret resultat eller en effekt. Her er noen eksempler på svake formuleringer satt opp mot sterkere alternativer:

Salg: Svak: «Ansvarlig for salg til bedriftskunder.» Sterk: «Bygde opp kundeportefølje med 35 bedriftskunder i Midt-Norge og økte regionens omsetning merkbart på ett år.»

IT: Svak: «Jobbet med utvikling og feilretting.» Sterk: «Utviklet REST API for betalingsløsningen som reduserte responstiden fra 800 ms til under 200 ms og kuttet antall supporthenvendelser betydelig.»

Helse: Svak: «Hadde ansvar for pasienter på sengepost.» Sterk: «Koordinerte pleien for opptil 12 pasienter per vakt på medisinsk sengepost, og innførte sjekkliste for medikamenthåndtering som halverte antall avviksmeldinger i løpet av seks måneder.»

De sterke versjonene er ikke lengre for lengdens skyld – de gir rekruttereren noe å vurdere.

Rekkefølge og relevans

List stillingene i omvendt kronologisk rekkefølge, altså nyeste jobb først. En god tommelfingerregel er å gå ti til femten år tilbake. Eldre stillinger kan nevnes med én linje hvis de viser en relevant progresjon, men trenger ikke kulepunkter.

Korte ansettelser under tre til fire måneder skaper ofte flere spørsmål enn de besvarer. Inkluder dem bare hvis oppgavene er direkte relevante for stillingen du søker, eller hvis det oppstår et uforklarlig hull i CV-en uten dem. Et vikariat i riktig bransje kan være verdt å ta med. En sommerjobb fra ti år siden i en helt annen sektor tilfører sjelden noe.

Hvor mange kulepunkter per stilling

For de to til tre nyeste og mest relevante stillingene fungerer tre til fem kulepunkter godt. Eldre eller mindre relevante roller klarer seg med ett til to. Fellen er å gi alle stillinger like mye plass. Det signaliserer at du ikke har prioritert, og rekruttereren må gjøre jobben for deg. Gi mest plass til det som matcher kravene i annonsen, og skjær ned resten.

Utdanning, kurs og kompetanser – hva som fortjener plass

Rekkefølgen mellom utdanning og arbeidserfaring på CV-en bør styres av ett enkelt prinsipp: det som matcher stillingen best, kommer først. Har du fem års relevant erfaring, plasserer du utdanningen lenger ned. Er du nyutdannet med lite praksis, fortjener graden en mer fremtredende plass med fagretning, relevante emner og eventuell bacheloroppgave.

Utdanning uten fyll

Oppgi institusjon, grad og årstall. Det holder. Karaktersnitt er verdt å ta med hvis det er sterkt, men et middelmådig snitt gjør mer skade enn nytte. Videregående skole kan du droppe helt når du har fullført høyere utdanning, med mindre stillingen eksplisitt etterspør det.

Et vanlig feilgrep er å liste opp hvert eneste fag fra studietiden. Velg heller to til tre emner som treffer kravene i annonsen. En søker til en analysejobb som fremhever «Økonometri» og «Statistisk modellering» viser retning. En som ramser opp tolv fag viser ingenting.

Kurs og sertifiseringer

Kurs fortjener plass bare når de er relevante for rollen du søker på, eller dokumenterer en ferdighet arbeidsgiveren faktisk trenger. Et prosjektlederingskurs fra en anerkjent tilbyder hører hjemme på en CV for en prosjektlederrolle. Et helgekurs i kreativ skriving gjør det ikke, med mindre du søker en kommunikasjonsstilling.

Sertifiseringer med utløpsdato bør inkludere årstall. Utløpte sertifiseringer skaper mer usikkerhet enn tillit.

Språk og tekniske ferdigheter

Unngå vage beskrivelser som «gode engelskkunnskaper». Bruk heller det europeiske rammeverket (CEFR): norsk morsmål, engelsk C1, tysk B1. Rekrutterere som jobber med internasjonale roller kjenner skalaen og slipper å gjette hva «flytende» betyr for akkurat deg.

For tekniske ferdigheter fungerer en kort, flat liste bedre enn lange beskrivelser. Skill gjerne mellom verktøy du bruker daglig og de du har grunnleggende kjennskap til. Å skrive «Excel (avansert: pivot, makroer)» gir et helt annet bilde enn bare «Excel». Samtidig: ikke list opp ferdigheter du ikke kan stå inne for i et intervju. Overselging her gjør at du mister troverdighet raskt, særlig hvis det avsløres i intervjuet.

Rask sjekk før du sender

• Utdanning plassert etter erfaring hvis du har mer enn to til tre års relevant praksis
• Kun kurs og sertifiseringer som treffer stillingen eller bransjen
• Språknivå angitt med CEFR-nivå eller tilsvarende tydelig skala
• Tekniske ferdigheter gruppert etter faktisk kompetansenivå, ikke bare listet alfabetisk

Frivillig arbeid, verv og referanser – når det styrker søknaden

Styreverv i en studentforening eller frivillig innsats for Røde Kors kan veie tyngre enn et sommervikariat hvis det viser kompetanse stillingen etterspør. Nøkkelen er å behandle frivillig arbeid med samme kritiske blikk som betalt erfaring: hva gjorde du konkret, og hva ble resultatet?

Når frivillig arbeid fortjener plass

Ta det med hvis minst én av disse gjelder:

1. Erfaringen viser en ferdighet eller et ansvarsområde som matcher stillingen du søker.
2. Den fyller et hull i tidslinjen der du ellers ikke har noe å vise til.
3. Vervet innebar reelt lederansvar, prosjektstyring eller budsjettansvar.

Har du fem års relevant arbeidserfaring og i tillegg solgt vafler på en dugnad, dropp dugnaden. Den tar plass uten å tilføre noe. Derimot kan et verv som kasserer i et idrettslag være svært relevant for en som søker sin første jobb innen økonomi.

Beskriv frivillig arbeid på samme måte som vanlige stillinger: tittel, organisasjon, tidsperiode og én til to konkrete oppgaver med resultat. Unngå vage formuleringer som «bidro til arrangementer». Skriv heller hva du faktisk organiserte, hvor mange som deltok, eller hvilket beløp dere samlet inn.

Referanser på norsk CV

I norsk rekrutteringspraksis er det vanligst å skrive «Referanser oppgis på forespørsel» nederst på CV-en. De fleste rekrutterere forventer nettopp dette, og ber om navn og kontaktinfo først når du er aktuell for intervju eller tilbud.

Å liste opp referanser med fullt navn og telefonnummer direkte på CV-en har én klar ulempe: du gir fra deg andres kontaktinformasjon til ukjente mottakere uten å vite om referansepersonen er forberedt. Det kan også virke litt overivrig.

Unntaket er stillinger der annonsen eksplisitt ber om referanser. Da oppgir du to til tre personer med navn, rolle, relasjon til deg og telefonnummer. Gi alltid referansene beskjed på forhånd, og fortell hvilken stilling du har søkt, slik at de kan svare relevant når de blir kontaktet.

Velg referanser som har sett deg i arbeid nylig. En tidligere leder fra tre år tilbake slår en kollega fra ti år siden. Variér gjerne mellom en leder og en samarbeidspartner for å gi et bredere bilde.

Vanlige CV-feil som koster deg intervjuet

Én skrivefeil i overskriften på CV-en kan være nok til at rekruttereren legger den til side. Det høres brutalt ut, men med 50–200 søkere per stilling leter mange etter grunner til å sile bort kandidater raskt. Her er feilene som oftest fører til at en ellers god CV aldri blir lest ferdig.

Skrivefeil og rotete formatering

Språkfeil signaliserer slurv, og rekruttereren spør seg om du vil være like unøyaktig i jobben. Ujevne skriftstørrelser, forskjellige skrifttyper eller inkonsekvent bruk av punktlister forsterker inntrykket. Konsekvensen er enkel: CV-en havner i nei-bunken før innholdet vurderes.

Generiske formuleringer uten substans

«Jeg er en resultatorientert lagspiller med gode kommunikasjonsevner.» Setningen sier ingenting konkret og kunne stått på hvem som helst sin CV. Rekruttereren får ingen grunn til å tro at du faktisk leverer resultater. Erstatt med målbare bidrag og konkrete oppgaver, slik det er beskrevet under arbeidserfaring – og sjekk gjerne hva du bør fjerne fra CV-en for å unngå de vanligste fellene.

Feil filformat

Sender du CV-en som .pages, .odt eller et skannet bilde, risikerer du at filen ikke åpner seg i mottakerens system. PDF er tryggeste valg med mindre annonsen spesifikt ber om Word. En fil som ikke lar seg åpne, blir aldri lest.

Manglende tilpasning til stillingen

En CV som sendes uendret til 30 forskjellige stillinger, treffer sjelden godt nok på noen av dem. Når nøkkelordene fra stillingsannonsen mangler, scorer CV-en lavt i ATS-systemer og virker uengasjert for den som leser manuelt. Selv små justeringer i profiltekst og rekkefølge på kompetanser gjør merkbar forskjell.

For lang CV

To sider er normen for de fleste med under ti års erfaring. Tre sider kan forsvares ved lang og variert karriere, men fire sider gjør at rekruttereren mister tråden. Overflødig informasjon utvanner det som faktisk er relevant.

Manglende eller ufullstendig kontaktinfo

Uten telefonnummer eller e-postadresse har rekruttereren ingen måte å nå deg på. Det skjer oftere enn man tror, særlig når CV-en kopieres mellom maler. Dobbeltsjekk at kontaktfeltet er komplett og oppdatert.

Uforklarte hull uten kontekst

Et gap på ett år trenger ikke være negativt, men et hull helt uten forklaring vekker spørsmål. Rekruttereren antar gjerne det verste. En kort, nøktern linje om hva perioden inneholdt, fjerner usikkerheten.

Overdreven lengde på hobbyer og interesser

En halv side om friluftsliv og matlaging tar plass fra det som faktisk skiller deg fra andre søkere. Hold hobbyer til én linje, og bare når de tilfører noe relevant til rollen.

Tilpass CV-en til situasjonen din – nyutdannet, karrierebytter eller hull i CV-en

Rådene som fungerer for en med åtte års sammenhengende erfaring, treffer sjelden like godt for deg som nettopp har levert masteroppgaven eller vurderer et helt nytt fagfelt. Her er tre vanlige situasjoner og hvordan du justerer CV-en for hver av dem.

Nyutdannet uten relevant arbeidserfaring

Flytt utdanningsseksjonen opp, rett under profilteksten. Inkluder relevante fag, prosjekter eller oppgaver der du kan vise konkret kompetanse. En bacheloroppgave om markedsanalyse i dagligvarebransjen sier mer enn «Bachelor i økonomi og administrasjon» alene. Deltidsjobber, verv og frivillig arbeid fyller erfaringsseksjonen, men beskriv dem med samme presisjon som en vanlig stilling: hva du gjorde, for hvem, og hva resultatet ble – her finner du flere tips for CV uten arbeidserfaring. Profilteksten bør koble utdanningen direkte til stillingen du søker, ikke bare gjenta graden din.

Karrierebytte med erfaring fra et annet felt

Den største feilen her er å kopiere den gamle CV-en og håpe at rekruttereren ser sammenhengen selv. Det gjør de sjelden. Skriv om profilteksten slik at den forklarer retningen: hvilket felt du kommer fra, hva du tar med deg, og hvorfor du søker akkurat denne rollen. Under arbeidserfaring velger du kulepunkter som viser overførbar kompetanse. Har du ledet prosjekter i bygg og søker prosjektlederstilling i IT, er budsjettansvar, interessenthåndtering og fremdriftsrapportering relevant uansett bransje. Fagspesifikke detaljer som ikke gir mening i ny kontekst, kan du kutte helt.

En funksjonell eller hybrid CV-struktur, der kompetanseområder kommer før kronologisk historikk, kan fungere for karrierebyttere. Vær likevel klar over at mange rekrutterere foretrekker kronologisk oppbygging fordi den er lettere å skanne. Et kompromiss er å beholde kronologien, men legge inn en kort kompetanseoversikt mellom profiltekst og erfaring.

Hull i CV-en som trenger kontekst

Perioder uten jobb dukker opp av mange grunner: omsorg for barn, sykdom, reise, utbrenthet, oppsigelse uten ny jobb klar – og det finnes egne strategier for å håndtere hull i CV-en. Rekrutterere reagerer sjelden negativt på selve hullet – det er fraværet av forklaring som skaper usikkerhet. Én nøktern linje er nok: «2023–2024: Omsorgspermisjon» eller «2022–2023: Friår med reise og språkkurs i spansk». Du trenger ikke utdype mer enn det.

Har du brukt tiden på noe faglig, som nettkurs, frivillig arbeid eller egne prosjekter, hører det hjemme i erfaringsseksjonen med samme format som en vanlig stilling. Har du ikke gjort noe faglig, er det helt greit. Ikke dikt opp aktiviteter for å fylle tomrommet. En kort, ærlig forklaring slår alltid en oppkonstruert historie som faller sammen i intervjuet.

Det verste du kan gjøre er å manipulere datoer for å skjule hullet – oppdager rekruttereren uoverensstemmelser mot LinkedIn eller referansesamtalen, mister du tilliten umiddelbart.

Formatering, design og ATS – slik ser CV-en din bra ut for både mennesker og maskiner

PDF er det tryggeste filformatet når du sender CV-en. Word-filer kan forskyve layout mellom ulike operativsystemer, og rekruttereren ser da noe helt annet enn det du lagret. Enkelte søknadssystemer ber eksplisitt om Word, og da følger du instruksen, men ellers holder du deg til PDF.

Fonter og størrelse som faktisk fungerer

Bruk en skrifttype uten seriffer: Calibri, Arial eller Helvetica i størrelse 10–12 for brødtekst. Overskrifter kan være 13–14. Går du under 10, blir teksten slitsom å lese på utskrift. Kreative fonter som script eller display-typer hører hjemme i designporteføljer, ikke i en CV som skal gjennom et ATS-system.

Kolonner, grafikk og det ATS faktisk leser

De fleste ATS-systemer leser tekst fra venstre til høyre i én kolonne. Todelte oppsett med sidepanel kan føre til at systemet blander rekkefølgen på innholdet, slik at kompetansene dine havner midt i en stillingsbeskrivelse. Ikoner, progresjonsbarrer for ferdigheter og infografikk blir som regel ignorert helt av parseren. Bruker du en bar som viser «Python: 80 %», ser rekruttereren den, men ATS-et registrerer ingenting. En enkel tekstlinje med «Python» gir bedre treff.

Før du sender CV-en, kjør den gjennom en gratis ATS-simulator eller last den opp i et søknadssystem du har tilgang til. Kopier deretter teksten som systemet har parset, og sammenlign med originalen. Hvis seksjoner har byttet plass, tekst mangler eller kulepunkter er slått sammen, vet du at formatet trenger justering. Denne testen tar under fem minutter og avslører problemer du aldri ser i PDF-visningen.

Overskrifter ATS gjenkjenner

Standardoverskrifter som «Arbeidserfaring», «Utdanning» og «Kompetanser» blir korrekt tolket av de aller fleste systemer. Kreative varianter som «Min reise» eller «Verktøykassen» skaper forvirring. Hold deg til konvensjonelle seksjonsoverskrifter, selv om det føles kjedelig.

Marger og luft

Sett marger til rundt 2–2,5 cm på alle sider. Trangere marger gir mer plass, men gjør siden visuelt overfylt og vanskelig å skanne raskt. Legg inn tydelig avstand mellom seksjonene, gjerne 6–10 punkt mellomrom etter hver overskrift. Hvitrom er ikke bortkastet plass; det styrer blikket dit du vil ha det.

Ofte stilte spørsmål om å skrive CV